Krav og regler

Dekk og veigrep: Mønsterdybde, lufttrykk og vinterføre

Føreren har ansvar for at kjøretøyet har tilstrekkelig veigrep hele året. For kjøretøy til og med 3 500 kg er minstekravet 3 millimeter mønsterdybde om vinteren og 1,6 millimeter om sommeren. Lovlig mønster er likevel ingen garanti for godt grep.

Bilfører på vintervei med navigasjon i frontruten

Minstekrav og tilstrekkelig veigrep er ikke det samme

Et dekk kan være innenfor et målt minstekrav og fortsatt passe dårlig til været. Statens vegvesen understreker at føreren har ansvar for tilstrekkelig veigrep hele året, og at riktig merking og mønsterdybde ikke i seg selv garanterer godt nok grep.

Det er et viktig skille på teoriprøven. Et spørsmål kan handle om den juridiske minimumsdybden, mens et annet handler om hva som er forsvarlig på is, snø eller vann. Svar på det oppgaven spør om, men ikke bland minimum med en anbefaling om å vente til siste tidel millimeter.

Tallene i denne artikkelen gjelder kjøretøy til og med 3 500 kg. Kjøretøy over 3 500 kg har egne krav til vinterdekk, mønsterdybde og kjetting.

Kjenn de to grensene for mønsterdybde

Om vinteren er kravet minst 3 millimeter. I det meste av landet gjelder vinterperioden fra 1. november til og med første søndag etter andre påskedag. I Nordland, Troms og Finnmark gjelder perioden fra 16. oktober til og med 30. april.

Om sommeren er minstekravet 1,6 millimeter. Sommerperioden løper i utgangspunktet fra første søndag etter andre påskedag til 1. november, men kalenderen overstyrer ikke føret. Sommerdekk gir ikke tilstrekkelig grep på snø og is.

Kjører du med tilhenger, gjelder samme krav til mønsterdybde på tilhengerens dekk som på kjøretøyet. Mål flere steder i hovedmønsteret, og følg instruksjonene for hvordan dekkene skal kontrolleres.

Minstekrav for kjøretøy til og med 3 500 kg
PeriodeMinste mønsterdybdeMerknad
Vinter3 mmTidspunktene varierer mellom nord og resten av landet
Sommer1,6 mmDekkene må fortsatt gi tilstrekkelig veigrep

Piggdekk følger perioder, men føret kan overstyre

Piggdekk kan normalt brukes fra 1. november til og med første søndag etter andre påskedag. I Nordland, Troms og Finnmark er perioden fra 16. oktober til og med 30. april.

Krever føret det, er piggdekk og kjetting tillatt også utenfor disse datoene. Bruker du piggdekk, skal kjøretøyet ha piggdekk på alle hjul. Piggfrie vinterdekk kan brukes hele året, men det betyr ikke at de alltid er et godt sommerdekk.

Datooppgaver bør derfor leses sammen med værbeskrivelsen. En kald dag utenfor normalperioden kan kreve vinterutrustning. En dato midt i perioden fritar deg heller ikke fra å vurdere om dekkene faktisk er i stand.

Riktig lufttrykk står i bilens dokumentasjon

Lufttrykket påvirker hvordan dekket arbeider mot veien. For lavt eller feil trykk kan påvirke kjøreegenskaper, slitasje og energibruk. Riktig verdi varierer med bil, dekk, last og noen ganger hastighet.

Bruk derfor verdien produsenten oppgir, ofte i instruksjonsboken, døråpningen eller tanklokket. Ikke bruk tallet på dekksiden som vanlig anbefalt trykk. Det tallet beskriver dekkets rammer, ikke nødvendigvis riktig innstilling for bilen.

Kontroller trykket når dekkene er kalde, dersom bilens instruksjon sier det. Etter stor endring i last eller temperatur bør du være ekstra oppmerksom. Et dekktrykkvarsel skal undersøkes, ikke bare nullstilles.

Veigrep må vurderes før bilen begynner å skli

Vann, slaps, snø og is reduserer friksjonen. Slitte dekk kan få dårligere evne til å lede vann bort, og høy fart gir kortere tid til å oppdage endringen. Når grepet blir dårligere, må farten ned og avstanden opp.

Se også på hele dekket. Skader, sprekker, kuler og ujevn slitasje kan kreve faglig kontroll selv om et målepunkt har nok mønster. Etter hjulskift anbefaler Statens vegvesen å etterstramme hjulboltene etter omtrent 40 kilometer.

Den nyttige huskeregelen er enkel: Mønsterdybden avgjør om et minimum er oppfylt. Dekkets tilstand, type og lufttrykk avgjør sammen med føret om bilen har grepet turen krever.

Sist faglig kontrollert:

Kilder

  • Krav til dekk
    Statens vegvesenOffentlig primærkildeKontrollert

    Primærkilde for veigrep, mønsterdybde og perioder for piggdekk.

  • Temaliste for teoriprøve klasse B
    Statens vegvesenOffentlig primærkildeKontrollert

    Offisiell temaliste. Dokumentet oppgir august 2020 som versjonsdato.

Gjelder disse klassene

Relevante førerkortklasser

AM147

Moped med tre eller fire hjul / mopedbil

Tre eller fire hjul gir andre kjøreegenskaper. Det merkes også i teorien.

Se klassen
B

Personbil

Klasse B er den vanligste teoriprøven. Det gjør den ikke til en enkel puggeprøve.

Se klassen

Neste tema

Relaterte artikler

Bil i bevegelse på en svingete vei mellom fjell

Stopplengde, reaksjonslengde og bremselengde

Forstå forskjellen på reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde. Se hvordan fart, reaksjonstid, føre, dekk og vei påvirker resultatet i trafikken.

Les artikkelen
Kvinne ved et ratt som holder et gult skilt med utropstegn

Varsellamper i bilen: Dette betyr fargene

Lær hva røde, gule og grønne varsellamper vanligvis forteller, hvilke signaler som krever rask handling, og hvorfor bilens instruksjonsbok er fasiten.

Les artikkelen
Modellbil omgitt av ulike trafikkskilt

Hva kommer på teoriprøven?

Se hvilke temaer teoriprøven kan dekke, hvordan du bruker Statens vegvesens temaliste og hva som faktisk er viktigere enn å pugge svar for din klasse.

Les artikkelen